Åpenhet og selvkritikk/Openness and self criticism

Click here to read English version

Jeg er ofte redd for å ikke være åpen nok, detaljert nok, å være for detaljert, ikke fortelle ting på riktig tidspunkt.

Det er mine egne regler jeg lever under, ikke dere andres – og det er vanskelig å vite hvor fornøyd jeg vil være med et blogginnlegg før jeg har skrevet det og postet det. Det er bare da jeg får det såpass på avstand at jeg kan se hvordan det egentlig ser ut.

Jeg er min egen sjef og en veldig streng en, men det må jeg jo være, når jeg er så vimsete. Det er mye jeg har hatt lyst til å både si, skrive og gjøre, og som jeg har vært uendelig takknemlig for at jeg IKKE har sagt, skrevet og gjort.

Jeg ser meg blind på det jeg skriver.

Jeg vil så gjerne få til noe. For min egen del. Men så blir jeg altfor detaljfokusert. Enten det, eller utålmodig og slurvete.

Jeg er ofte svært subjektiv og kan fort ende opp med å si imot meg selv, noe som er frustrerende fordi jeg hater det når andre gjør det. Men det er bare irrasjonaliteten min. Alle har en irrasjonalitet. Se, nå prøver jeg å trøste meg selv oppi selvkritikken ved å påstå at «alle har det sånn». Det skal ikke være nødvendig å si det.

Det er vanskelig å være åpen når jeg ikke vet helt hvor jeg har meg selv.

 

I`m often afraid of not being open enough, detailed enough, being too detailed, not telling things at the right times.

It`s my own rules I live under, not yours – and it`s difficult to know how satisfied I will be with a blog post until I have written it and posted it. It`s only then I get enough perspective to see how it really looks.

I am my own boss, and a very strict one, but I must be, when I`m so whimsical. There are many things I have wanted to say, write and do, which I have been endlessly grateful that I DIDN`T say, write and do.

I find myself blinded by my own writing.

I would so much like to accomplish something. For myself. But then I get too focused on details. It`s either that, or I get impatient and sloppy.

I am very often subjective and may quickly end up contradicting myself, which is frustrating because I hate it when others do it. But that`s just my irrationality. Everyone has an irrationality. See, now I`m trying to comfort myself amidst the self criticism by claiming that «everyone feels that way». It should not be necessary to say it.

It`s hard to be open when I don`t know where I have myself.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s