Cat Poetry: A Kitten Sonnet

The little kitten pokes the mitten with its paw,

the threads in the wool reminds kitty of `nother toy;

a ball of yarn, which also easily hooks the claw,

and awakens within kitty: instinct and joy.

In a moment of sharp-edged innocent desire;

a thread of wool in the claws of a little kitten.

A serious play, this is. For the mitten, `tis fire,

it is like kitty is of a higher power smitten.

The power of mother Nature

teaches kitty the laws of the cat.

Every mitten comes from an act of filature,

every kitten is a lion, and that is the end of that.

So when your kitten chases mitten on the floor,

enjoy the sight of nature`s why and wherefore.

Cat Poetry: The Cat On The Green Bench

(klikk her for den norske versjonen)

I walk along the pavement

and while doing so, I notice paw prints, small in size

and begin to follow them.

They lead me to a Cat sitting on a green bench.

The Cat says:

«What are you doing here?»

not in a mean way, but a CURIOUS way.

I reply to the Cat:

«I have just been very good and walked a long distance

and I will continue to be good, because I`m walking yet another long distance.»

The Cat asks, wether walking long distances is what I want.

My answer is that I hope to find something nice on the way – a place, some council.

Perhaps even a little gift for being so good at walking distances.

«But you do not enjoy the walking itself?» says the Cat.

«I enjoy the hope it brings me», says I.

«What are you thinking about?» the Cat wonders.

I go quiet. How do I explain that to a cat?

My thoughts are lashed together in a brainlump

like a ball of yarn.

«Why don`t you do what you know is good for you?» the Cat says to me.

«Why don`t you go after what you love? Why is it so hard?

Why don`t you allow yourself to be comforted?»

«Because», I say to the Cat,

«because, I am burdened by things that was never redeemed.»

«But what is your anchor?» the cat wishes to know.

«With that yarn-brain and all that walking you need an anchor.»

«The obsession», I say.

«The obsession for something else than what I have been holding on to.»

The Cat says:

«You are obsessed with the search. Now I see why you think you like walking distances.»

I nod.

«Walk the distances necessary», says the Cat, «but if you keep walking around in circles I will come for you, and you will beg me to put my claws in that yarn ball of yours.»

IMG_20160608_0001(0)

illustration by me

*

 

KATTEN PÅ DEN GRØNNE BENKEN

Jeg vandrer langs fortauet

og mens jeg gjør det, ser jeg små potespor

og begynner å følge dem.

De leder meg til en Katt sittende på en grønn benk.

Katten sier:

«Hva gjør du her?»

ikke på noe slemt vis, men på et NYSGJERRIG vis.

Jeg svarer til Katten:

«Jeg har bare vært veldig flink og vandret en lang distanse

og jeg vil fortsette å være flink, for jeg skal vandre en lang distanse til.»

Katten spør om det å vandre lange distanser er det jeg vil.

Mitt svar til det, er at jeg håper å finne noe fint på veien – et sted, et råd.

Kanskje til og med en liten presang fordi jeg har vært så flink til å vandre lange distanser.

«Men nyter du ikke selve vandringen?» spør Katten.

«Jeg nyter håpet den bringer med seg», sier jeg.

«Hva tenker du på?» undrer Katten nå.

Jeg tier. For hvordan forklarer jeg det til en katt?

Mine tanker er surret sammen til en hjerneklatt

som et garnnøste.

«Hvorfor gjør du ikke det du vet er bra for deg?» spør Katten meg.

«Hvorfor går du ikke etter det du elsker? Hvorfor er det så vanskelig?

Hvorfor tillater du ikk deg selv å bli trøstet?»

«Fordi», sier jeg til Katten,

«fordi jeg tynges av ting som aldri ble forløst.»

«Men hva er ditt anker?» ønsker Katten å vite.

«Med den garnnøste-hjernen din og all den vandringen trenger du et anker.»

«Besettelsen», sier jeg.

«Besettelsen etter noe annet enn det jeg har pleid å holde meg fast i.»

Katten sier:

«Du er besatt av søket. Nå skjønner jeg hvorfor du tror du liker å vandre slike lange distanser.»

Jeg nikker.

«Vandre når det er nødvendig», sier Katten, «men hvis du fortsetter å gå rundt i sirkler, vil jeg komme etter deg, og du vil trygle meg om å sette klørne i den garnnøste-hjernen din.»

IMG_20160608_0001(0)

illustrert av meg

The Beauty Of Trust/Tillitens Skjønnhet

Klikk her for å lese den norske versjonen!

Pax offers plenty of life wisdom if one just observes him.

I have often looked at Pax and thought to myself how incredibly trustful he is. Not just to mum who cares for him, but also to me when I come to visit. He knows that we wish him nothing but goodness. It`s beautiful.

When I play with Pax, with a stick with feathers attached it for example – nothing exists but his face and the toy. It`s like a beam of energy forms between his eyes and the stick. In this moment, he is being fully enveloped in his cat nature.

After playing, he becomes aware of the rest of the world again, aware of his own body, his fur that has been ruffled by the playing, and the mess he`s made in the room ;D

See how alive he looks. He is being himself, he is doing what he is born to do.

When he wants to relax and cuddle, he is aware of his whole self, from head to tail. His senses are receptive and unguarded. He knows he is surrounded by people who love him. Even if we touch his paws, even squeeze them a bit, he doesn`t move a muscle. He can`t imagine anyone doing anything bad to him in any way. It makes me happy that he feels so trustful. And I also feel very protective of him because of it:)

20150330_19514820150615_213531

*

Pax tilbyr mengder av livsvisdom hvis man bare observerer ham.

Jeg har ofte sett på Pax og tenkt for meg selv, hvor utrolig tillitsfull han er. Ikke bare overfor mamma som tar seg av ham, men også overfor meg, når jeg kommer på besøk. Han vet at vi bare vil ham vel. Det er vakkert.

Når jeg leker med Pax, med en pinne med fjær på tuppen for eksempel – så er det ingenting som eksisterer bortsett fra ansiktet hans og pinnen. En stråle av energi former seg liksom mellom øynene hans og pinnen. I dette øyeblikket, er han fullstendig inne i sin kattenatur.

Etter leken, blir han oppmerksom på resten av verden igjen, han blir oppmerksom på sin egen kropp, pelsen som har blitt bustete etter leken, og rotet han har laget i rommet ;D

Se så levende han ser ut. Han er seg selv. Han gjør det han er født til å gjøre.

Når han vil slappe av og kose, så er han tilstede i hele kroppen sin. Fra nese til halespiss. Han er oppmerksom på hele seg, hele sanseapparatet er mottagelig og ubeskyttet. Han vet at han er omgitt av mennesker som er glad i ham. Han lar oss til og med ta på potene hans, klemme forsiktig på dem, og han beveger ikke en muskel. Han kan ikke forestille seg at noen skulle ønske å gjøre ham noe vondt på noen som helst måte. Det gjør meg glad at han er så tillitsfull. Og nettopp derfor føler jeg meg også veldig beskyttende overfor ham:)

20150330_19514820150615_213531

God fredag/Happy friday

Click here to read English version

Det regner ute! Sånn sommer vil jeg ha!
Og helst ikke over 15 grader. Fantastico.

I kveld skal jeg på jobb. Moppe og skrubbe og be dritten om å dra et annet sted. Dette foregår på 3T, treningssenteret jeg jobber på, i kveld og i morgen kveld.

Men først litt fredagskos. Disse sangene fra Cats blir jeg aldri lei av! Jeg elsker musikaler.

Jellicle Songs (Part 1)

Mungojerrie and Rumpelteazer

Old Deutoronomy

It`s raining outside! That`s the kind of summer I want!
And preferably not over 15 degrees Celsius. Fantastico.

Tonight I`m going to work. Mop and scrub and tell the dirt to hang out someplace else. This happens at 3T, the gym where I work, tonight and tomorrow night.

But first a friday treat. I never get tired of these songs from Cats – the links are up in the Norwegian part:) I love musicals.